FAST TRANSLATOR | |
Norge | |
|
|
Spania er et land med mange ulike dialekter og helt egne språk. Den mest utbredde spansken heter kastiljansk. I Valencia, en region i Spania som ligger på den pyreneiske halvøyas østkyst, snakkes det en spesiell type spansk – katalansk. Valenciansk er en katalansk dialekt med mange særegenheter. Her forteller vi om noen av disse.
Et språk for landsbygdaDet er omtrent to og en halv millioner mennesker som snakker valenciansk, og de fleste av dem bor i Valencia-regionen. I Valencia, og i enda større utstrekning Alicante, snakker mange kastiljansk til hverdags men i Valencia-regionen sameksisterer valenciansk og kastilljansk side ved side og skiltene her er tospråklige. Det er faktisk en rettighet å bli undervist på valenciansk. Alle offentlige dokumenter skrives på både valenciansk og kastiljansk. |
Fonologi – forskjeller i lydFonologisk sett, dvs. hvordan ord uttales, skiller valenciansk seg fra katalansk på enkelte punkter. Valenciansk inneholder for eksempel såkalte vokalharmonier, som ikke finnes i andre katalanske dialekter. Det betyr at vokalene i et ord samvirker med hverandre på en bestemt måte. Vi kan kjenne igjen dette fra det finske språket, hvor ord enten inneholder vokalene äöy eller aou. Vokaler fra de to gruppene kombineres aldri med hverandre, derimot kan vokalene e og i kombineres med hvilken som helst av de andre gruppene. På lignende måte dannes en viss melodi i valenciansk, ettersom enkelte vokaler oppfører seg på en bestemt måte i kombinasjon med andre vokaler. Det som også skiller valenciansk fra vanlig katalansk er at konsonantene b og g uttales som β respektive ɣ. Dette forekommer i enkelte tilfeller i katalansk, men uten unntak i valenciansk. |